Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal, i egenskap av også å være likestillingsdirektorat, bidra til å fremme likestilling og motvirke diskriminering. Direktoratet skal bidra til fag- og kunnskapsutvikling, og være en faglig premissleverandør på sine felt, herunder likestilling og ikke-diskriminering. Bufdir har også ansvar for å følge opp regjeringens strategi mot hatefulle ytringer. Det vises for øvrig til våre nettsider (http://www.bufdir.no) for mer informasjon om direktoratet og dets mandat.
Vi oppfordrer potensielle tilbydere til å lese dette invitasjonsbrevet og konkurransegrunnlaget sammen med kravspesifikasjonen som er vedlagt som eksternt dokument.
Bakgrunn for oppdraget
Diskriminering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene» er forbudt, (likestillings- og diskrimineringsloven, 2017). Det er en uttalt politisk målsetting å arbeide for et inkluderende samfunn med like muligheter for alle. Det er også en uttalt erkjennelse at likestillingsarbeid krever endringer i samfunnsstrukturer og i holdninger i befolkningen (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2015). Forståelse av kunnskap om og holdninger til likestilling og ikke-diskriminering er derfor sentralt for å arbeide målrettet for et likestilt og inkluderende samfunn for alle.
Mennesker i dagens Norge kan møte holdninger, handlinger og ytringer som – direkte eller indirekte – kan virke diskriminerende, forhindre likeverdige offentlige tjenester og være barrierer mot samfunnsdeltakelse. Personer kan bli møtt med diskriminerende holdninger på grunn av reell eller antatt tilhørighet til en etnisk og/eller religiøs gruppe. God kunnskap om mangfold og likestilling antas å bidra til bedre holdninger og reduserer fordommer.
Derfor ønsker Bufdir nå å kartlegge kunnskap og holdninger knyttet til etnisk og religiøst mangfold. Særlig ønsker vi å se på kunnskap og holdninger hos arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, ansatte i barnevernet og ansatte i barnehager og grunnskole. Dette oppdraget tar sikte på å kartlegge kunnskap knyttet til etnisk og religiøst mangfold og holdninger til etniske og religiøse minoritetsgrupper blant arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, samt ansatte (både ledere og medarbeidere) i barnehager, i grunnskole og i barnevernet.
Funnene og kunnskapen fra dette oppdraget vil bidra til å utvikle bedre og mer likeverdige offentlige tjenester, og sette søkelyset på et inkluderende arbeidsliv. Mer konkret vil resultatene danne grunnlag for innholdet i en nettressurs om likestillings og diskrimineringssituasjonen for etniske og religiøse minoriteter i Norge.
Kunnskap om holdninger og diskriminering
Diskriminering er vanskelig å måle, noe som blant annet omtales i kunnskapsoversikten Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge (Midtbøen & Lidén, 2015). Rapporten danner et godt kunnskapsgrunnlag for hva som er gjort av forskning på feltet etnisk diskriminering. I 2016 publiserte Fafo et notat om indikatorer på diskriminering av innvandrere, urfolk og nasjonale minoriteter (Bråthen, Zhang, & Rogstad, 2016). Notatet presenterer en modell som setter levekår, erfaring og holdninger i sammenheng for å identifisere diskriminering, og baserer seg på bruk av statistikk og indikatorer.
Kunnskapsnivå og holdninger er som nevnt viktig for å forstå og vurdere omfang av mulig diskriminering i samfunnet. Det er gjennomført noen befolkningsundersøkelser om holdninger til ulike etniske minoritetsgrupper (Hoffmann & Moe, 2017; Brekke & Mohn, 2018; Blom, 2017). Disse undersøkelsene måler holdninger i befolkningen til noen av gruppene som omfattes av etnisitets- og religionsbegrepene. I tillegg gir de noe informasjon om kunnskapsnivået i befolkningen.
Vi har noe kunnskap om holdninger hos arbeidsgivere til etnisk diskriminering, og Midtbøen (Midtbøen A. H., 2015) har oppsummert noe av denne kunnskapen. Når det gjelder kunnskap om holdninger blant de som skal gi viktige samfunnstjenester til barn unge, som barnehage, grunnskolen og barnevernet, finner vi mindre.
Oppdraget
Bufdir inviterer til konkurranse om følgende forskningsoppdrag:
1) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant arbeidsgivere knyttet til etnisk og religiøst mangfold, med vekt på diskriminering og inkludering i arbeidslivet. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.
2) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant ansatte i barnehager og grunnskolen knyttet til etnisitet og religion, med vekt på diskriminering og inkludering i skoler og barnehager. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.
3) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant ansatte i barnevernet knyttet til etnisitet og religion, med vekt på diskriminering og inkludering i barnevernet. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.
Undersøkelsene må så langt som mulig være landsrepresentativ, og data bør kunne brytes ned på fylkesnivå. Vi ønsker at tilbyder i sitt tilbud drøfter mulig utvalgsstørrelse og metoder for rekruttering, og frafallsproblematikk. Det er også påkrevd at tilbyder drøfter etiske problemstillinger knyttet til oppdraget. Tilbyder skal også kunne gjøre det mulig å studere eventuelle interseksjonelle sammenhenger i det innsamlede datamaterialet.
Bufdir er opptatt av å ivareta mulighetene for sammenligninger med andre land. Derfor bør undersøkelsene utformes på en måte som samsvarer med liknende undersøkelser gjort i land som det er naturlig å sammenligne Norge med. Samtidig bør tilbyder utforme undersøkelsene på en slik måte at også andre land kan benytte dem uten store endringer. Tilbyder må også gjøre vurderinger av eventuelle utfordringer knyttet til sammenligninger på tvers av land, kontekster og tid.
Tilbyder står fritt til å utforme spørsmålene i holdningsundersøkelsene. Det vil være behov for avveininger knyttet til hvilke grupper spørsmålene skal omhandle og hvordan spørsmålene skal stilles. Denne avveiningen må tilbyder gjøre i samråd med Bufdir. Det endelige spørreformularet skal avklares med Bufdir i forkant av undersøkelsen. Spørsmålene bør forholde seg til tidligere holdningsundersøkelser i den grad det er mulig, relevant og formålstjenlig, særlig med tanke på å beskrive trender over tid sett i forhold til tidligere undersøkelser. Spørsmålene må utformes med tanke på at undersøkelsene skal kunne gjentas.
Bufdir er opptatt av samarbeid på tvers av forskningsmiljøer og involvering av relevante aktører i arbeidet med å utvikle og gjennomføre undersøkelsene. Det vil derfor legges vekt på samarbeid og involvering i vurderingen av tilbudene.
Resultat og formidling
Antatt oppstart er høsten 2018.
Følgende krav stilles til leverandøren med hensyn til resultat og leveranser:
Pris
Undersøkelsen har en kostnadsramme på NOK 2 mill. eks. mva., hvorav NOK 0,5 mill. eks. mva. utbetales i 2018 og NOK 1,5 mill. eks. mva. utbetales i 2019. Tilbyder må oppgi totalpris for oppdraget, med en budsjettskisse.
Merk at for oppdrag som går over et årsskifte gjøres det forbehold om at planlagte bevilgninger over statsbudsjettet faktisk blir gjort. Faller bevilgningen bort, vil også oppdraget kunne falle bort.
Bibliografi
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2015). Meld. St. 7 (2015–2016): Likestilling i praksis — Like muligheter for kvinner og menn.
Blom, S. (2017). Holdninger til innvandrere og innvandring 2017. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/holdninger-til-innvandrere-og-innvandring-2016
Brekke, J.-P., & Mohn, F. A. (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2502178
Bråthen, M., Zhang, H., & Rogstad, J. (2016). Indikatorer på diskriminering av innvandrere, urfolk og nasjonale minoriteter. Oslo: Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-notater/item/indikatorer-pa-diskriminering
Hoffmann, C., & Moe, V. (. (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Oslo: HL-senteret. Hentet fra https://www.hlsenteret.no/publikasjoner/hl-rapport_29mai-web-(2).pdf
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). (2017, 06 16). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=LIKESTILLING
Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1), ss. 3-30.
Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2440432
Midtbøen, A. H., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til arbeidsliv. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Svalund, J., & Hansen, I. L. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo. Hentet fra http://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/inkludering-av-personer-med-nedsatt-funksjonsevne-i-arbeidslivet
Tronstad, K. R. (2010). Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Holdninger og erfarninger blant arbeidsgivere og tillitsvalgte. Oslo: Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/media/com_netsukii/20183.pdf
.