BUFDIR

2018/55329 - Kunnskap om og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i tre sektorer

Konkurransen er avsluttet, du kan ikke svare på invitasjonen

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal, i egenskap av også å være likestillingsdirektorat, bidra til å fremme likestilling og motvirke diskriminering. Direktoratet skal bidra til fag- og kunnskapsutvikling, og være en faglig premissleverandør på sine felt, herunder likestilling og ikke-diskriminering. Bufdir har også ansvar for å følge opp regjeringens strategi mot hatefulle ytringer. Det vises for øvrig til våre nettsider (http://www.bufdir.no) for mer informasjon om direktoratet og dets mandat.

Vi oppfordrer potensielle tilbydere til å lese dette invitasjonsbrevet og konkurransegrunnlaget sammen med kravspesifikasjonen som er vedlagt som eksternt dokument.

Bakgrunn for oppdraget

Diskriminering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene» er forbudt, (likestillings- og diskrimineringsloven, 2017). Det er en uttalt politisk målsetting å arbeide for et inkluderende samfunn med like muligheter for alle. Det er også en uttalt erkjennelse at likestillingsarbeid krever endringer i samfunnsstrukturer og i holdninger i befolkningen (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2015).  Forståelse av kunnskap om og holdninger til likestilling og ikke-diskriminering er derfor sentralt for å arbeide målrettet for et likestilt og inkluderende samfunn for alle.

Mennesker i dagens Norge kan møte holdninger, handlinger og ytringer som – direkte eller indirekte – kan virke diskriminerende, forhindre likeverdige offentlige tjenester og være barrierer mot samfunnsdeltakelse.  Personer kan bli møtt med diskriminerende holdninger på grunn av reell eller antatt tilhørighet til en etnisk og/eller religiøs gruppe. God kunnskap om mangfold og likestilling antas å bidra til bedre holdninger og reduserer fordommer.

Derfor ønsker Bufdir nå å kartlegge kunnskap og holdninger knyttet til etnisk og religiøst mangfold. Særlig ønsker vi å se på kunnskap og holdninger hos arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, ansatte i barnevernet og ansatte i barnehager og grunnskole. Dette oppdraget tar sikte på å kartlegge kunnskap knyttet til etnisk og religiøst mangfold og holdninger til etniske og religiøse minoritetsgrupper blant arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, samt ansatte (både ledere og medarbeidere) i barnehager, i grunnskole og i barnevernet.

Funnene og kunnskapen fra dette oppdraget vil bidra til å utvikle bedre og mer likeverdige offentlige tjenester, og sette søkelyset på et inkluderende arbeidsliv. Mer konkret vil resultatene danne grunnlag for innholdet i en nettressurs om likestillings og diskrimineringssituasjonen for etniske og religiøse minoriteter i Norge.

Kunnskap om holdninger og diskriminering

Diskriminering er vanskelig å måle, noe som blant annet omtales i kunnskapsoversikten Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge (Midtbøen & Lidén, 2015). Rapporten danner et godt kunnskapsgrunnlag for hva som er gjort av forskning på feltet etnisk diskriminering. I 2016 publiserte Fafo et notat om indikatorer på diskriminering av innvandrere, urfolk og nasjonale minoriteter (Bråthen, Zhang, & Rogstad, 2016). Notatet presenterer en modell som setter levekår, erfaring og holdninger i sammenheng for å identifisere diskriminering, og baserer seg på bruk av statistikk og indikatorer.

Kunnskapsnivå og holdninger er som nevnt viktig for å forstå og vurdere omfang av mulig diskriminering i samfunnet. Det er gjennomført noen befolkningsundersøkelser om holdninger til ulike etniske minoritetsgrupper (Hoffmann & Moe, 2017; Brekke & Mohn, 2018; Blom, 2017). Disse undersøkelsene måler holdninger i befolkningen til noen av gruppene som omfattes av etnisitets- og religionsbegrepene. I tillegg gir de noe informasjon om kunnskapsnivået i befolkningen.

Vi har noe kunnskap om holdninger hos arbeidsgivere til etnisk diskriminering, og Midtbøen (Midtbøen A. H., 2015) har oppsummert noe av denne kunnskapen. Når det gjelder kunnskap om holdninger blant de som skal gi viktige samfunnstjenester til barn unge, som barnehage, grunnskolen og barnevernet, finner vi mindre.

Oppdraget

Bufdir inviterer til konkurranse om følgende forskningsoppdrag:

1) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant arbeidsgivere knyttet til etnisk og religiøst mangfold, med vekt på diskriminering og inkludering i arbeidslivet. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.

  • Målgruppen for undersøkelsen er ledere med personalansvar i offentlige og private virksomheter.
  • Undersøkelsen skal kartlegge:
    i. Målgruppens kunnskap om etnisk og religiøst mangfold, tilhørende minoritetsgrupper og disse gruppenes rettigheter i arbeidslivet.
    ii. Målgruppens holdninger til etnisk og religiøst mangfold og arbeidstakere med etnisk og/eller religiøs minoritetsbakgrunn.
  • Fafos undersøkelse av inkluderingen av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet (Svalund & Hansen, 2013) kan tjene som et eksempel på en slik undersøkelse. I denne sammenhengen kan vi også nevne Fafo-rapporten Mangfold og likestilling i arbeidslivet (Tronstad, 2010) og rapporten fra Institutt for samfunnsforskning Diskrimineringens omfang og årsaker (Midtbøen & Rogstad, 2012).

2) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant ansatte i barnehager og grunnskolen knyttet til etnisitet og religion, med vekt på diskriminering og inkludering i skoler og barnehager. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.

  • Målgruppen for denne undersøkelsen er ansatte i barnehager og grunnskolen, fortrinnsvis ansatte med direkte kontakt med barn og unge og deres foreldre.
  • Undersøkelsen skal kartlegge:
    i. Målgruppens kunnskap om etnisk og religiøst mangfold, tilhørende minoritetsgrupper og disse gruppenes plikter og rettigheter i forbindelse med utdanningsløpet.
    ii. Målgruppens holdninger til etnisk og religiøst mangfold og barnehagebarn, elever og foresatte med etnisk og/eller religiøs minoritetsbakgrunn.

3) Tilbyder skal utvikle og gjennomføre en undersøkelse av kunnskap og holdninger blant ansatte i barnevernet knyttet til etnisitet og religion, med vekt på diskriminering og inkludering i barnevernet. Tilbyder skal også foreta analyser av datamaterialet. Resultatet av analysene skal formidles i en rapport.

  • Målgruppen for denne undersøkelsen er ansatte i kommunalt og statlig barnevern, samt private barnevernsinstitusjoner. Fortrinnsvis består målgruppen av ansatte med direkte kontakt med barn og unge og deres pårørende. Fosterhjem og beredskapshjem skal ikke inkluderes.
  • Undersøkelsen skal kartlegge:
    i. Målgruppens kunnskap om etnisk og religiøst mangfold, etniske og/eller religiøse minoritetsgrupper og disse gruppenes plikter og rettigheter i tilknytning til barnevernet.
    ii. Målgruppens holdninger til etnisk og religiøst mangfold og klienter og foresatte med etnisk og/eller religiøs minoritetsbakgrunn.

Undersøkelsene må så langt som mulig være landsrepresentativ, og data bør kunne brytes ned på fylkesnivå. Vi ønsker at tilbyder i sitt tilbud drøfter mulig utvalgsstørrelse og metoder for rekruttering, og frafallsproblematikk.  Det er også påkrevd at tilbyder drøfter etiske problemstillinger knyttet til oppdraget. Tilbyder skal også kunne gjøre det mulig å studere eventuelle interseksjonelle sammenhenger i det innsamlede datamaterialet.

Bufdir er opptatt av å ivareta mulighetene for sammenligninger med andre land. Derfor bør undersøkelsene utformes på en måte som samsvarer med liknende undersøkelser gjort i land som det er naturlig å sammenligne Norge med. Samtidig bør tilbyder utforme undersøkelsene på en slik måte at også andre land kan benytte dem uten store endringer. Tilbyder må også gjøre vurderinger av eventuelle utfordringer knyttet til sammenligninger på tvers av land, kontekster og tid.

Tilbyder står fritt til å utforme spørsmålene i holdningsundersøkelsene. Det vil være behov for avveininger knyttet til hvilke grupper spørsmålene skal omhandle og hvordan spørsmålene skal stilles. Denne avveiningen må tilbyder gjøre i samråd med Bufdir. Det endelige spørreformularet skal avklares med Bufdir i forkant av undersøkelsen. Spørsmålene bør forholde seg til tidligere holdningsundersøkelser i den grad det er mulig, relevant og formålstjenlig, særlig med tanke på å beskrive trender over tid sett i forhold til tidligere undersøkelser. Spørsmålene må utformes med tanke på at undersøkelsene skal kunne gjentas.

Bufdir er opptatt av samarbeid på tvers av forskningsmiljøer og involvering av relevante aktører i arbeidet med å utvikle og gjennomføre undersøkelsene. Det vil derfor legges vekt på samarbeid og involvering i vurderingen av tilbudene.

Resultat og formidling

Antatt oppstart er høsten 2018.

Følgende krav stilles til leverandøren med hensyn til resultat og leveranser:

  • Det vil bli avholdt statusmøter mellom Bufdir og tilbyder 3-4 ganger i prosjektperioden.
  • Spørreskjema til de tre undersøkelsene utarbeides i samråd med Bufdir. Utkast til forklarende tekst om metodiske problemstillinger og tilnærmingen til oppdraget, samt utkast til spørreskjema overleveres Bufdir for gjennomgang senest 20. desember 2018. Bufdir vil invitere tilbyder til et diskusjonsmøte der tilbyder oppdaterer Bufdir på status i arbeidet. Bufdir gir sine innspill til metodisk tilnærming og spørreformularet.
  • Tilbyder deler ferdigtestede spørreskjema med Bufdir for innspill før undersøkelsen settes i gang. Bufdir vil invitere til møte for gjennomgang av skjemaene.
  • Oppdraget skal munne ut i tre rapporter, en for hvert oppdrag.
    o Rapportene skal analysere dataene som er samlet inn i undersøkelsene med tanke på diskriminerings- og likestillingssituasjonen til etniske og religiøse minoritetsgrupper.
    o Fullstendige tabeller utarbeidet på bakgrunn av data fra undersøkelsene fra undersøkelsene skal leveres som vedlegg til rapportene.
    o Utkast til endelige rapporter for oppdrag 1 og 2 leveres til Bufdir innen 1. september 2019. Utkast til endelig rapport for oppdrag 3 leveres senest 1. november 2019.
    o Endelig rapport for oppdrag 1 og 2 leveres i digitalt og fysisk rapportformat innen 15. okt. 2019. Endelig rapport for deloppdrag 3 leveres i digitalt og fysisk rapportformat 15. des. 2019. 10 trykte eksemplarer av hver rapport skal leveres Bufdir, og inngår i den økonomiske rammen.
    o Rapporten som utarbeides skal forfattes på norsk, men må inneholde et fyldig sammendrag på engelsk.
    o Eventuelle endringer i tidsplanen kommuniseres fortløpende mellom oppdragsgiver og oppdragstaker gjennom møter, telefon og e-post etter behov.
  • Tilbyder skal, uten ekstra honorar, være forberedt på å presentere prosjektresultatene på et eventuelt lanseringsseminar og inntil maks. 2 andre konferanser eller seminarer. Tema, program og størrelse på lanseringsseminaret skal diskuteres med Bufdir.

Pris

Undersøkelsen har en kostnadsramme på NOK 2 mill. eks. mva., hvorav NOK 0,5 mill. eks. mva. utbetales i 2018 og NOK 1,5 mill. eks. mva. utbetales i 2019. Tilbyder må oppgi totalpris for oppdraget, med en budsjettskisse.

  • NOK 500 000 eks. mva. utbetales innen utgangen av 2018 etter kartleggingen av andre liknende undersøkelser har blitt presentert og utkast til disposisjon og utkast til tekst om metodiske problemstillinger og tilnærmingen til oppdraget, samt ferdig testede spørreskjema for de tre undersøkelsene, har blitt levert og godkjent.
  • NOK 1,5 mill. eks. mva. utbetales ved levering av 3 endelige rapporter og datasett i 2019.

Merk at for oppdrag som går over et årsskifte gjøres det forbehold om at planlagte bevilgninger over statsbudsjettet faktisk blir gjort. Faller bevilgningen bort, vil også oppdraget kunne falle bort. 

Bibliografi

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2015). Meld. St. 7 (2015–2016): Likestilling i praksis — Like muligheter for kvinner og menn.

Blom, S. (2017). Holdninger til innvandrere og innvandring 2017. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/holdninger-til-innvandrere-og-innvandring-2016

Brekke, J.-P., & Mohn, F. A. (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2502178

Bråthen, M., Zhang, H., & Rogstad, J. (2016). Indikatorer på diskriminering av innvandrere, urfolk og nasjonale minoriteter. Oslo: Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-notater/item/indikatorer-pa-diskriminering

Hoffmann, C., & Moe, V. (. (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Oslo: HL-senteret. Hentet fra https://www.hlsenteret.no/publikasjoner/hl-rapport_29mai-web-(2).pdf

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). (2017, 06 16). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=LIKESTILLING

Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1), ss. 3-30.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2440432

Midtbøen, A. H., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til arbeidsliv. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Svalund, J., & Hansen, I. L. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo. Hentet fra http://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/inkludering-av-personer-med-nedsatt-funksjonsevne-i-arbeidslivet

Tronstad, K. R. (2010). Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Holdninger og erfarninger blant arbeidsgivere og tillitsvalgte. Oslo: Fafo. Hentet fra https://www.fafo.no/media/com_netsukii/20183.pdf

 

 

 

 

 

.